mandag 24. juni 2013

Den beste utgåva av meg sjølv.

"Har lyst å bli ein betre utgave av meg sjølv som då eg var 30-40 år" sa ei dame på 54 år på "Søndagsrevyen". Ei flott dame som vil kvitte seg med rynkene med hjelp av ultralyd. Eg tygger litt på den setninga...."ei betre utgåve av meg sjølv".... Kjenner henne ikkje, men eg synst å høyre ei som har eit ganske så dårleg sjølvbilete som ikkje ser at ho er ei flott dame i sin beste alder. Kan hende ho heller skulle hatt seg eit par timar i prat med nokon som utøver kognitiv terapi. Nokon som kan hjelpe henne med å snu det negative biletet av seg sjølv til det som alle andre ser.
Sjølv er eg no den beste utgåva av meg sjølv. Det har eg vore heile tida sjølv om det har vore berg-og dalbaner i livet mitt. Til tider har eg ikkje likt det eg har sett i speilet, men eg har ikkje hatt noko anna å by fram så eg har levd med det. Først når helsa sto på spel gjorde eg noko med det og fekk hjelp til det. men det var den fysiske delen. Javisst liker eg betre det eg ser i speilet i dag sjølv om eg kan slite med å sjå verdien i meg som menneske etter mange år med dødsslit for å halde hovudet over vatnet. Utsjånaden min kan ikkje hjelpe meg når det indre sjølvbildet vert vrengt og eg ikkje for mitt berre liv kan sjå det andre ser. Ingen ansiktsløft, mageplastikk, vektnedgong, laser, nasekorrigering eller kva ein enn ynskjer kan hjelpe på og like deg sjølv. Det er tankegongen om kva ein sjølv er verdt og kven ein egentlig er som må på plass. Det som var for 20 år sidan var då. Den beste utgåva av meg sjølv er den eg er i dag.

mandag 10. juni 2013



Dikt av Hans Børli

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen