Å sjå frisk ut er eit lurt triks.

Eg las ein gong eit blogginnlegg der forfattaren skreiv om det å spele frisk når ein kjende seg utsleten og låg nede for telling. Når ho møtte kvardagen utanfor døra var det når ho kjende seg klar for det og kunne gjennomføre ein dag eller kveld i lag med kjende og kjære. Det var sjeldan at nokon andre enn dei næraste såg ho på dei dårlege dagane. Slik er det med meg også. Når eg er i lag med andre tek eg fram den indre styrken og brukar energi på å vere blid og i møtekommen. Det er slik eg ynskjer å vere.
Slik vil eg også vise meg ute og møte andre menneske. " Du er så blid og sprudlande", "Der kjem sola", "du ser så bra ut" er utsagn eg likar å høyre og kjenner at det faktisk gjer meg godt, sjølv om eg er full i paracet og gnagande smerter. Det lindrar. Eg må gje noko for å få att. Smiler og ler for å få kjenne på det positive frå menneska rundt meg. Det er eit triks eg har lært meg gjennom dei siste åra.
Men av og til er det også greit å labbe rundt i pysj og tjukkesokkar og å kvile seg under teppet med mediterande musikk i bakgrunnen.

Slik går no dagane.