Kvifor sa eg ikkje nei når nokon spurde/ ba meg om å stille opp?
Eg har gjort meg mine tankar og det ligger vel i at eg har vore pliktoppfyllande, lojal og omgjengeleg- Samstundes var det viktig å vere grundig, nesten perfeksjonist sidan eg i botnen alltid har vore lite sjølvsikker og slete med dårleg sjølvbilete. Det var viktig for meg med bekreftelse, påskjøning og ros for måten eg løyste oppgåvene på som igjen førte til at eg var svært sårbar for stress og dette har enda med at eg vart utbrent og utsett for kroppslege plagar som no har sett seg skikkeleg i systemet.
Eg skal ikkje legge så mykje ut om helsa mi pr. i dag i dette innlegget, men heller skrive om kva tankar eg har om livet mitt og korleis eg vil leve det framover.
Først må eg lære meg at eg ikkje kan bruke meir energi enn det eg har og må bestemme meg for kva eg vil prioritere. No er det å styrke kroppen å finne gode måter på å lindre smertene i ryggen og resten av muskel og skjelettsystemet mitt. Dagane er fylde med å lære meg balanse mellom aktivitet og kvile. Skal heller ikkje bry meg om kva andre meiner og synst om kva val eg tek for å nå måla mine. Må også lære meg å godta at alt kan ikkje vere perfekt. Rett og slett drite i at eg ikkje får til alt like bra. Eg må finne ut kva som er dei gode egenskapane mine og slutte å sette spørsmålsteikn med dei når eg først har tenkt tanken om desse.
Slik skal eg finne den beste meg og komme meg vidare mot den rette balansen i livet mitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar