mandag 28. oktober 2013

Slik går no dagane...

....er vorten eit utrykk for at det skjer ikkje så mykje nytt. Slik er det med meg også. Smertehelvetet vil ingen ende ta og til tider sprer det seg like godt til nakke og hovudet med. Kiropraktor og lege måtte tenkje litt annaleis når eg vart verre og smertene vart uuthaldelege. Har no fått noko sterkare smertelindrande  som eg tar når riene er som verst. Kiropraktoren henviste meg til MR i Bergen og der fekk eg med meg CD som han kikka på før han sende den vidare til radiolog. Han kunne seie med sikkerheit at det er to prolapsar i ryggen, men at vi må vente på svar frå radiologen før ein kunne slå fast kva behandling som skal startast. Er òg henvist til ortopedisk klinikk på sjukehuset og det tar vel si tid før ein kjem til der. I mellomtida er mi oppgåve å finne ein balanse mellom aktivitet og kvile og det synst eg kan vere vanskeleg. Men dagane går med små enkle gjeremål og eg prøver også på små spaserturar langs elva.
Ein kunne tru at eg kjeder meg desse dagane, men det er slik at når ein har vondt og ikkje kan ta i noko større så er det greit å vere litt i ro og tilpasse seg etter situasjonen. Men, eg må innrømme at då eg var med på åpninga av det nye treningssenteret i bygda hadde eg veldig lyst å vere med spinninga og å prøve litt av apparatene der. Eg har meldt meg inn så det det skal ikkje vere lenge før eg kan ta senteret i bruk når eg kan få starte med å trene meg oppatt. Det gleder eg meg til. Berre nokon kan hjelpe meg med å verte kvitt desse drepande smertene.