torsdag 30. januar 2014

Tiltak mot kulden

Denne vinteren har jammen vore rar i år. Før jul var det berre regn og varme grader. Den vesle snøen som kom forsvann fort. No har det vore på lag ein heil månad utan nedbør og temperaturen har vore litt under og over null. Heilt i orden for meg, men denne vinden har vore fæl. Den gjer til at det virkar som om det er 20 kuldegrader og ein må kle seg som ein polfarar for å overleve. Kulden sniker seg inn i kroppen og setter seg som smerter i marg, bein og alle ledd. Fyttigrisen kor vondt det gjer når ein stikker nasa ut for døra. Har difor strikka meg nye lubbar og kjøpt meg dynesokkar.
Fotrulle er også komme i hus så her skal ein få i gang blodsirkulasjonen og halde på varmen, ja.


torsdag 9. januar 2014

Velvære og skam

Kvardagen er her og no er det full fokus på jobb nr.1: Å styrke kroppen og psyken. Strever for tida med å komme meg opp på eit greit treningsnivå der eg fint kan balansere mellom aktivitet og kvile utan å nå dei store smertetoppane. Fysioterapeuten finner endå mange ømme punkt og musklar som må løysast på og til det er det ein fin blanding av akupunktur og massasje som har funka best fram til no. I tillegg til dette driver eg med eigentrening med øvingar som han har vist meg. Som regel starter eg økta med å sykle i 25-30 minutt og så har eg nokre enkle styrkeøvingar for mage og rygg. Når terapeuten er ferdig med det han skal gjere hender det at eg dreg til terapibassenget og koser meg i det oppvarma bassenget med å svømme nokre lengder og ei lita økt i massasjebadet. Du verda så trøytt eg er resten av den dagen. Som i dag. Eg har sove mesteparten av ettermiddagen og fram til klokka 20.00 i kveld. Slappar ordentleg av og det har eg berre godt av.
Eg forstår det no at eg må bli flinkare til å take vare på meg sjølv og det er det berre eg som kan gjere. Men likevel plagar det meg at eg skulle ha vore i arbeid i staden for å gå her på denne måten. Sjølv om eg har det fint med å ta vare på meg sjølv er det nett som om det er ulovleg å ha det slik. Ein skal vere i arbeid og ikkje gå rundt på denne måten.  Det er denne skammen som henger over meg heile tida. Det er denne skammen som tapper meg for energi og trykker meg ned etter å ha vore lukkeleg i nokre dagar fordi eg kjenner at kroppen spelar på lag. Så kjem den att......skammen og med den smertene og vonløysa.